Enpersonshusholdninger på menn/kvinner 20 år og over
Både mann og kvinne ligger likt i 20-årsalderen når det gjelder enepersonshusholdninger. Deretter øker begge deler, men mennene stiger raskest. Begge parter synker igjen halvveis i 20-årene. Antall eneboende kvinner øker fra 40-års alderen og hele veien oppover mot 90år, der andelen ender på ca. 83. Mennene derimot stiger først når de når 60-årene og ender på 50 stk. aleneboende menn på 90 år.
Gjennomsnittsalder ved inngåelsen av ekteskapet
Utgangspunktet for gjennomsnittsalderen for menn og kvinner på begynnelsen av 1900-tallet er ca. 30 år for menn og ca.26 år for kvinner. Gjennom tiårene holder det seg stabilt hvor det går både lik andel opp som det går ned. Det varer helt til ca. 1950, da begge kjønn synker for så å stige kraftig igjen i 1965-70-årene og fortsetter stigningen hele veien mot år 2004.
Antall inngåtte ekteskap etter begg kjønns alder - 1966 og 2004
Statistikken viser at i 1966 var det mest vanlig at begge kjønn var like gamle eller at mannen var 2-3 år eldre enn kvinnen. Deretter går andelen ned fra 16% der mannen er 4-5 år eldre til 7% der mannen er 10+år eldre. Det var også svært uvanlig at kvinnen var eldre, men det fantes unntak. Det viser 5% at kvinnen er 2-3år eldre, ellers er det bare 2-1% av tilfellene at kvinnen er 4+år eldre enn mannen.
2004 viser at det er 4% mindre som er like gamle i 2004 enn i 1966. det viser at alderen når man inngår ekteskap er mindre viktig i 2004 kontra i 1966. Som et eksempel er det hele 13% av tilfellene at mannen er hele 10+år eldre enn kvinnen. Også på kvinnesiden er det mer tilfeller der kvinnen er eldre i mannen i år 2004 enn i 1966.
Antall inngåtte partnerskap for menn/kvinner
Andelen inngåtte ekteskap er ca. like stor, hele tiden, for kvinnene mellom 1993 og 1998. Veldig ujevnt fra 1993 til 2001 der både menn og kvinner, men det er kvinnene som har mest lik andel gjennom hele 93-98 perioden. Mennene har klart størst antall inngåtte partnerskap frem til 1998, etter det kommer også kvinnene med og øker andelen betydelig, men mennene er fortsatt i "førersetet".
Ekteskapsinngåelser etter ektefellenes innvandrerbakgrunn
Man ser fra 1991 at det desidert mest vanlige er ekteskap mellom 2 nordmenn. Både to innvandrere, norsk mann/kvinne og utenlandsk kvinne/mann ligger relativt likt i 1991. Så holder dette seg stabilt til ca. 1996 med et par økninger, for så å endre seg jevnt frem til 2003. Antall ekteskap mellom 2 nordmenn faller fra 84 i -91 til ca. 70 i 2003. Norsk kvinne og utenlandsk mann holder seg stabilt hele perioden, mens antall ekteskap innført av to innvandrere og norsk mann/utenlandsk kvinne øker med 5-10. Samfunnet er under forandring.
tirsdag 18. september 2007
Referat fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet
Dette dokumentet handler om inngåelser av ekteskap, skilsmisser, familiemønstre, fruktbarhet og husholdningsstrukturer i innvandrerbefolkningen i Norge. Velferdsstaten Norge har overtatt mye av den tradisjonelle familiens omsorgsfunksjoner. Innvandringen til Norge har også økt variasjonen i samlivsformer og levemåter. I mange land er det familien som driver velferd i form av pleing av unge, gamle og syke, pga at det finnes ingen velferdsordning.
I noen innvandrergrupper har slekten stor betydning i alle de valgen man må ta i løpet av livet, som f.eks. hvem man skale gifte seg med eller hvem man skal dele bostand med (bo sammen med). Det er store variasjoner i samlivsformer mellom de forskjellige befolkningsgruppene.
For befolkningsgrupper uten innvandrerbakgrunn er det blitt vanligere å innføre samboerskap enn giftemål (20-34 år, mer samboere enn det er gifte), mens i befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn er det derimot vanlig å gifte seg. Tall fra 2001 viser at det er flere innvandrere som gifter seg i Norge enn det er folk fra majoritetsbefolkningen. Så mye hver fjerde ekteskap ble inngått av innvandrere (dvs. 25% av Norges befolkning). Det er pga. at innvandrertrafikken har økt de siste årene, mindre fra majoritetsbefolkningen gifter seg og at innvandrere inngår heller ekteskap enn samboerskap.
Etterkommerne av innvandrere som er født i Norge gifter seg senere enn førstegenerasjons innvandrere, gjlder innvandrere spesielt fra Pakistan, Vietnam, Marokko og Tyrkia.
En statistikk fra perioden 1996-2001 viser ganske store variasjoner hvorhvidt innvandrere finner ektefelle i innland eller utland, det vil altså si at det varierer om f.eks. en tyrkisk kvinne finner ektefelle i Norge eller i andre land, som f.eks. hjemlandet - Tyrkia. Ekteskap mellom to innvandrere som kommer fra samme geografiske område/region, men fra et annet land har økt det siste tiåret.
Nærmere 90% av alle ekteskap (Norge) er opprettet mellom mann og kvinne fra majoritetsbakgrunn, men ekteskap mellom mann fra major.befolk. og kvinne fra utlandet har økt drastisk, over 30% økning, og ofte med kvinner fra ikke-vestlige land (Thailand, Russland, Polen, Baltikum etc.). Dette har en stor innvirkning på innvandrerstatistikken siden de fleste ekteparene bosetter seg i Norge Det gjelder stort sett damene også.
Hvis man slår sammen statistikken for samboer- og ekteskap (major.befolk.) mellom 18 og 23 år ble det statistisk sett 10,2%, vestlige innvandrere lå på 16% mens ikke-vestlige innvandrere hadde en andel på 18,6%. Samboerskap er mer vanlig for flertallsbefolk. enn ekteskap, mens det er motsatt i innvandrerbefolkningen der de fleste gifter seg når de inngår eller oppretter et parforhold.
Mange skilsmisser er ofte pga. ting som endret kjønnsrolle, økonomisk utrygghet og at ektefellene tilpasser seg nærmiljøet og samfunnet på forskjellige måter. I folkegrupper der det er inngått mange ekteskap kan man vente at lik andel ekteskap blir brutt i form av skilsmisse. Prosenten på skilte ektepar fra Pakistan, Irak og Bosnia Hercegovina, i motsetning til par der den ene har innvandrerbakgrunn og den andre er fra majoritetsbefolkningen. Dette skyldes at alle disse gruppene (pakistan - "rene" grupper) har høye andeler gifte par i forhold til par som inngår samboerskap.
Fruktbarhetsdata viser antall barn en kvinne føder og derfor også familiesammensetning. Norges kvinner ligger på toppen av fruktbarhetslisten i Europa med 1,8 barn pr. kvinne, mens innvandrerbefolkningen føder 2,4 barn pr. kvinne (1997/98). Fruktbarheten på innvandrere øker et par år etter at de har innvandret for så å synke igjen.
Forskjellen på husholdningsstørrelsene mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen er langt større hos de forskjellige innvandrergruppene. Aleneboende menn/kvinner er oftere tilfelle hos folk med innvandrerbakgrunn fra Sverige, Afrika sør for Sahara, Irak etc., enn hos innvandrere fra innvandrergrupper der det er mer vanlig å gifte seg. Grunnen til det kan være kort tid i Norge og de har fluktbakgrunn.
I noen innvandrergrupper har slekten stor betydning i alle de valgen man må ta i løpet av livet, som f.eks. hvem man skale gifte seg med eller hvem man skal dele bostand med (bo sammen med). Det er store variasjoner i samlivsformer mellom de forskjellige befolkningsgruppene.
For befolkningsgrupper uten innvandrerbakgrunn er det blitt vanligere å innføre samboerskap enn giftemål (20-34 år, mer samboere enn det er gifte), mens i befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn er det derimot vanlig å gifte seg. Tall fra 2001 viser at det er flere innvandrere som gifter seg i Norge enn det er folk fra majoritetsbefolkningen. Så mye hver fjerde ekteskap ble inngått av innvandrere (dvs. 25% av Norges befolkning). Det er pga. at innvandrertrafikken har økt de siste årene, mindre fra majoritetsbefolkningen gifter seg og at innvandrere inngår heller ekteskap enn samboerskap.
Etterkommerne av innvandrere som er født i Norge gifter seg senere enn førstegenerasjons innvandrere, gjlder innvandrere spesielt fra Pakistan, Vietnam, Marokko og Tyrkia.
En statistikk fra perioden 1996-2001 viser ganske store variasjoner hvorhvidt innvandrere finner ektefelle i innland eller utland, det vil altså si at det varierer om f.eks. en tyrkisk kvinne finner ektefelle i Norge eller i andre land, som f.eks. hjemlandet - Tyrkia. Ekteskap mellom to innvandrere som kommer fra samme geografiske område/region, men fra et annet land har økt det siste tiåret.
Nærmere 90% av alle ekteskap (Norge) er opprettet mellom mann og kvinne fra majoritetsbakgrunn, men ekteskap mellom mann fra major.befolk. og kvinne fra utlandet har økt drastisk, over 30% økning, og ofte med kvinner fra ikke-vestlige land (Thailand, Russland, Polen, Baltikum etc.). Dette har en stor innvirkning på innvandrerstatistikken siden de fleste ekteparene bosetter seg i Norge Det gjelder stort sett damene også.
Hvis man slår sammen statistikken for samboer- og ekteskap (major.befolk.) mellom 18 og 23 år ble det statistisk sett 10,2%, vestlige innvandrere lå på 16% mens ikke-vestlige innvandrere hadde en andel på 18,6%. Samboerskap er mer vanlig for flertallsbefolk. enn ekteskap, mens det er motsatt i innvandrerbefolkningen der de fleste gifter seg når de inngår eller oppretter et parforhold.
Mange skilsmisser er ofte pga. ting som endret kjønnsrolle, økonomisk utrygghet og at ektefellene tilpasser seg nærmiljøet og samfunnet på forskjellige måter. I folkegrupper der det er inngått mange ekteskap kan man vente at lik andel ekteskap blir brutt i form av skilsmisse. Prosenten på skilte ektepar fra Pakistan, Irak og Bosnia Hercegovina, i motsetning til par der den ene har innvandrerbakgrunn og den andre er fra majoritetsbefolkningen. Dette skyldes at alle disse gruppene (pakistan - "rene" grupper) har høye andeler gifte par i forhold til par som inngår samboerskap.
Fruktbarhetsdata viser antall barn en kvinne føder og derfor også familiesammensetning. Norges kvinner ligger på toppen av fruktbarhetslisten i Europa med 1,8 barn pr. kvinne, mens innvandrerbefolkningen føder 2,4 barn pr. kvinne (1997/98). Fruktbarheten på innvandrere øker et par år etter at de har innvandret for så å synke igjen.
Forskjellen på husholdningsstørrelsene mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen er langt større hos de forskjellige innvandrergruppene. Aleneboende menn/kvinner er oftere tilfelle hos folk med innvandrerbakgrunn fra Sverige, Afrika sør for Sahara, Irak etc., enn hos innvandrere fra innvandrergrupper der det er mer vanlig å gifte seg. Grunnen til det kan være kort tid i Norge og de har fluktbakgrunn.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)